lørdag, mars 27, 2010

30 år er gått -

    - sidan den uverkelege telefonbeskjeden kom om at broren  til min kjære var ein av dei sakna i havariet av plattforma Alexander Kielland…

27.mars 1980. Ein dag eg aldri gløymer, sjølv om dagen gjekk som i transe og me befann oss i ein heilt uverkeleg verden og timane snegla seg avgårde i berre åndelaus venting på ei god nyheit. Samtidig knytte det seg i magen og innerst inne visste me vel utgangen på det heile frå første stund…

kielland-680_559894i

Og den verst tenkelege beskjeden kom -

Han hadde jo nettopp vore her hjå oss… hjelpt oss med husbygging… så full av liv og latter… så vidt fyllt 40 år… så snill som dagen var lang… så- ja, så ALT

Kåre er ein av 123 personar som nokon kjenner saknet etter idag, og dessverre er han også ein av dei som aldri vart funnen.

CXyJ4Li3evqrM1diluhLqgjfbYKnvm-lA-xJzu8HwOAg

Minnesmerket, eller monumentet , “Brutt lenke” og navneplatene i svaberget var eit sterkt møte første gongen me reiste til Stavanger hugsar eg. Sorga er ikkje like sterk i dag som for 30 år sidan,men ein rest av den er her og vil alltid følast når me tenkjer på Kåre. Han var den som budde næraste av brødrene og som me hadde mest kontakt med, og han var vel også den som var mest lik min kjære både i sinn og skinn…

DSCF8370-tile

Ein liten historie kjem eg på – noko som skjedde ikkje så veldig lenge etter ulykka… Me kom inn på ein bensinstasjon i Bergen der Kåre hadde vore fast kunde, og dama bak disken bleiknar meir og meir då ho såg min kjære – drivkvit i ansiktet styrta ho på dør, og ikkje kom ho att heller… Me forsto ikkje med det samme kva som skjedde,men den stakkars dama trudde ho hadde fått eit gjenferd innom dørene. På samme turen kom det endå ei dame bort til oss og fortalde ho hadde fått eit ubehageleg sjokk den dagen ,ho var sikker på at det var Kåre ho såg då me kom…

Me minnast Kåre idag med både sorg og glede og tek vare på dei gode minna me har etter han.

15 kommentarer:

Turid sa...

En grusom ulykke! Føler med dere som ble rammet.
Husker veldig godt den dagen, selvom jeg ikke kjente noen persolig. Tenk at det er 30 år siden!

Forferdelig trist å miste sin bror, som heller aldri har blitt funnet, på denne måten. For et sjokk det må ha vært:(

Nei sorgen og savnet blir ikke alltid mindre med årene, tvert i mot.
Sender en varm klem fra meg!

Nostalgia sa...

Kjære deg, det var en sterk historie du forteller. Sorgen blekner, men den kommer alltid til å være der. En forferdelig ulykke, husker den godt selv om jeg bare var 12 år da det skjedde.
Varme tanker, Nostalgia

Berit T sa...

Det var fryktelig det som skjedde den gangen, og at dere var en av de som ble rammet, det var vondt.
Jeg kjende flere som omkom, men ingen nær.
Fra min barndoms-hjemkommune var det 8 som omkom, helt grusomt.
Husker vi var i et barneselskap da det kom på nyhetene, det var sjokkerende det som ble sagt, helt uvirkelig.
Klem til deg.

Hulda sa...

Jeg var fire år den gangen dette skjedde, men det er akkurat som jeg kan huske noe av det. Pappa så det nok på nyhetene. Fryktelig ulykke. Tragisk at dere mistet en av de nærmeste. Han så ut til å være en så koselig og snill mann.

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Huttetu, hadde dere virkelig ulykka så nær innpå dere. sjøl vi her østpå husker dette godt. Det virket så uvirkelig, som en dårlig film når nyhetene kom.

Klem fra meg til både deg og brannmannen.

Havfruen sa...

Å..denne forferdelige ulykken husker jeg på. Føler virkelig med dere som ble berørt...men tid leger sår heter det, selv om man alltid vil minnes i sorg.
Varm klem fra meg:)

Gunn sa...

Tenk at det er 30 år siden, jeg husker ulykken godt, det var forferdelig det som skjedde. Det må ha vært en fryktelig tid for dere. Sorgen blekner vel litt med tiden, men savnet det forsvinner ikke, det følger en. Man får tenke på og trøste seg med de gode stundene man hadde sammen.
Ha det godt. Klem fra meg

liven sa...

Det var en grusom ulykke......og så fælt for dere!! Godt dere har gode minner å ta frem!!Var bare ungdom da dette skjedde jeg!! Min sønn har jobb i nordsjøen.....og jeg må si jeg får litt gåsehud av å lese dette!!
Klem!!

Rosa sa...

sjølv hade eg endå ikkje sett verdens lys då dette skjedde, men det er sjølvsagt noko ein har høyrt om, og som gjev frysningar med tanke på alle ein veit jobbar der ute i havet. Så forferdelegt når alt vert snudd på hovudet slik.

Ein god klem på ein tung dag. Og så må eg berre sei at minnesmerket var vakkert, og eg skjønar godt at det vart eit sterkt fyrste møte med det.

Stubbetufsa sa...

Det var ei forferdelig ulykke!
Det er et leitt minne å bære på, Nikoline. Klem til dere.

Grethe sa...

Det er vondt å miste ein av sine kjære, føler med dere Nikoline!

Klem!

Bestemor Drillo sa...

Selv etter 30 år er sikkert sorgen tung!!
Stor påskeklem til deg;))

Lykkelita sa...

Sterkt innlegg, så godt at du deler...
En gutt i klassen min mistet pappa'en sin i den samme ulykken og derfor husker jeg hendelsen svært godt til tross for at jeg var ganske ung da det skjedde.

Nei, sorgen blir ikke borte, men ettersom årene går blir den blekere og tar ikke over hverdagen. Det er fint å minnes med glede etterhvert.

Men Nikoline, jeg er innom deg for å ønske deg og dine en strålende påske!

Stor klem fra Elisabeth

Alvas Hobby og Garden Bird sa...

Ei grusom ulykke!
Leste et langt stykke om denne ulykka i avisa i går, der noen av de overlevende fortalte..veldig sterkt.
Fryktelig å miste sine kjære slik, og at de ikke blir funnet.
Mannen min jobber på platform,og skal være borte hele påska...
Varm klem til deg:)

Line:) sa...

Hei...ja det er tøft å miste noen,særlig da når du ikke har en grav å gå til...sorgen agg blir lettere,men savnet blir aldri borte.Dette vet jeg smertelig mye om,sia jeg mistet min datter i 97.
Ha ei fin påske og gode klemmer fra meg:)