– på slutten av 50-talet – ei lita lyshåra tulle fekk sin aller første tallerken til å eta grauten sin på. Tallerken var den finaste ho hadde sett, to små pusekattar titta fram etter kvart som grauten forsvann.
Jenta vaks til og syntes ikkje noko særleg om verken graut eller pusekattbilder lenger, men tallerken var like heil og fin så den vart ståande i kjøkkenskåpet. Då jenta vart tenåring spurde mora om ho ville ha tallerken som ho ein gong hadde vore så glad i, men det var inga interresse å spora frå tenåringsjenta si side.
Tiår etter tiår levde tallerken sitt liv i ei mørk bu saman med masse anna som “ var for godt til å kasta”. Ingen hugsa lenger på at det hadde eksistert ein grauttallerk med bilde av to små kattepusar i botnen.
50 år seinare,då den vesle jenta var blitt ei godt vaksen dame skulle ho flytta frå dette huset der det var ei bu med masse gamalt “som var for godt til å kasta”. Ho fekk hjelp til å pakka ned alt i kartongar for å levera det til bruktbutikken. Flyttehjelpa bar og bar, til slutt var det att berre ein kartong som dama skulle ta med sjølv. Under “transporten” gjekk det hol på avispapiret rundt ein tallerk, og kva trur du titta fram mellom papiret??? Bilde av to små kattepusar i botnen på ein tallerk….
Med varsomme hender vart tallerken pakka opp, dama sette seg rett ned med tallerken i hendene og let minna strøyma på.
Skei for skei vart grauten skrapa bort ,først frå fjeset til den grå pusen – så den kvite. Jenta bruka å prata med pusane etterkvart som dei vart frigjorde for graut, og jammen santen tok ho seg sjølv i å sitta og prata for seg sjølv 50 år etterpå også…
“ Neimen!! Er det pusane mine som er på veg til Brukt`n?? Sjølvsagt skal de ikkje dit – de skal få vera med meg i den nye heimen min og eg skal ALDRI pakka dekan ned att eller stua dekan vekk i ei mørk bu!”
Og slik vart det. Tilfeldigheitene er mange og underfundige. I dag heng pusetallerken til pynt i tallerkenhylla – når det ikkje er graut i den – og den vesle lyshåra tulla som fekk denne tallerken for lenge,lenge,lenge sidan er sjølvsagt Nikoline På Landet…
SNIPP – SNAPP – SNUTE….
PS: de skulle jo få vera med inn i stova i dag, men eg syntes det var så mykje koselegare med dette vesle “eventyret” i staden for.
God onsdag til alle, og ta godt vare på gode minner de også:0)
.JPG)
19 kommentarer:
Herlig historie. Jammen et lykketreff at du fant den før det var for seint.
Herlig fortelling som rører!
Er det ikke rart at til eldre vi blir til mere setter vi pris på det gamle vi har hatt sm barn!
Ha en fin adventstid!
Klem!
Herlig og ikke minst rørende historie Nikoline! Blinker jeg nå renner tårene...
Klem fra Turid;)
For en flaks at du fikk reddet tallerkenen! Historien er like søt som pusekattene :)
Fin historie!
Og en slik tallerken har også vært i mitt hjem...
Heldige deg som fant den før den forsvant. Men hva er det som skjer med oss egentlig? Jeg husker jeg i tenårene ikke kunne begripe hvorfor min mor samlet på rask. Første barnesko? Forno tull. Og barnskjeer med inngravd fødselsdag og tid - bort med det. Jeg kunne jo sparket til meg selv.
Ha en fin uke videre.
Så nydelig historie. Det gikk bedre med din tallerken, enn min. Jeg hadde tatt godt vare på min med hane og alfabetet rundt kanten. Men tror du ikke at en dag ungene mine skulle hjelpe til, så ble den satt i oppvaskmaskinen. Du kan tro jeg var lei meg da den kom ut ren og fin, men med et motiv som bare så vidt kunne skimtes. Det var den tallerken.Men minnet har jeg da. Ta godt vare på dine puser nå, for inn i oppvaskmaskinene må de aldri:)
Dette var et flott eventyr. Og så kjekt at det var fra virkeligheten. Fint å lese slike innlegg.....
Det var jo en rørende historie om den fine tallerkenen med pusekatter på. Godt du fikk den med deg hjem til sist. :)
Nydelig historie Nikoline og et alldeles nusselig kattebilde! Det er rart når en leser sånt som dette: egen barndom rulles fram i bilder, plutselig husker jeg stolen jeg satt på og fatet mora mi brukte når hun satte fram brødskivene.
Takk for at du delte dette med oss!
Et herlig eventyr med en lykkelig slutt heldigvis!! Nesten så jeg holdt pusten:)) Nydelig grøttallerken....ta godt vare på den...og minnene!!
Klem fra meg som har blitt Havfrue og Guri:)
Så koselig en historie;)..den unge jenta var ikke rede til å ta tallerkenen, men den voksne så verdien;)..er det ikke slik? :D
Så flott å eie en gjenstand med en historie man kjenner til og som betyr noe for en;)
Så koselig da.
Godt at du fant den før den ble sendt avgårde til et bruktsalg.
Ha en god kveld :)
For en flott og rørende historie. Godt at pusene har fått en nytt hjem i junibakken :-)
Hilsen og klem fra Hilde Viken
Åh, Nikoline, vilken saga och vilken söt tallrik!
Nästan så att det syntes en tår i ögonvrån ...
Härligt att du hittade din gröttallrik efter så många år :)
Ta väl vara på den !!
Kram Vivan
Blir nesten rørt til tårer, stakkars pusekatter som er blitt forvist i så mange år. Herlig historie, godt at du fant den igjen så den fikk sin rettmessige plass. Kos deg i helgen, lykke til i nytt hus, tenker du koser deg. KLem fra Mona.
Ååå såå nydelig historie.Godt den kom til rette igjen,koselig med sånne minner,vi trenger det:)Å så fin den var,forstår godt at du snakka med kattene. Klem.
Åh, for ein fin tallerk, med ei nydeleg historie! God at småpusane krafsa hòl i avispapiret, så dei fekk vere med til vakre Junibakken. Der får dei det nok godt ilag med matmora med det ljose håret :)
Hei, og takk for koselig hilsen inne hos meg!!
Åh, dette var en herlig historie - så utrolig bra at du fik reddet denne tallerkenen fra brukt'en da :o) Et herlig minne, og så er jo tallerken sååå søt!
Ønsker deg en finfin adventshelg - kos deg masse!
Klem fra Hildegunn
Legg inn en kommentar